Hei alle sammen 🙂

Jeg er Tolunay fra Tyrkia og jeg skriver denne artikkelen fra Palermo/Italia.

Jeg hadde ingen utenlandserfaring før jeg kom hit, så det var første gang i utlandet for meg. Jeg visste ikke hva slags mennesker jeg skulle møte eller hva slags mat jeg skulle spise. Så ankom jeg Catania og tok bussen (egentlig er jeg sen til å ta bussen, men bussen er også forsinket, dette er Sicilia) til Palermo. Arrangøren vår Massimilano tok meg fra busstasjonen fordi simkortet mitt ikke fungerte og jeg ringte ham fra noens telefon. Han tok meg et sted hvor jeg kan spise noe og møte noen av leilighetskameratene mine. Når jeg kommer dit flyter alle bekymringene mine som en fugl fordi jeg har spist den beste pastaen i mitt liv (nesten 20 år)...
Jeg kan fortsatt huske smaken av paradis 🙂 Kanskje det bare var en porsjon pasta, men i mitt land er det ingenting om pastakultur, så pastaen var deilig. Og så har jeg møtt 2 av leilighetskameratene mine, Lidia og Leticia, de var også veldig hyggelige (selvfølgelig ikke mer enn pastaen). De hjalp meg med å ta bagasjen min til EVS-huset, viste meg de beste stedene i byen og husting.

  

Jeg har valgt Palermo fordi... først og fremst er dette Italia og Palermo på Sicilia. Sicilia er den største øya i Middelhavet, været er alltid perfekt (tenk deg, vi skulle til parker for å sole deg i desember). Du kan finne alt du trenger, kanskje også de tingene du ikke finner i den nordlige delen (for eksempel varme mennesker liker været). Noen kan fortelle deg at 'det er mafia, ikke gå dit', bare ikke hør på dem og ikke bekymre deg for dette.

 

Stedet hvor jeg jobber er en forening som er i en vanskeligstilt bydel i Palermo. De jobber for barn som har færre muligheter og livsvansker. Det jeg gjør der er design (logo, plakat...) for Erasmus+-prosjektene deres og å bli med på workshopene som tilrettelegger. Barn er veldig søte og bedårende, de kan ikke engang snakke italiensk – noen av dem snakker dialekt – også jeg kan ikke snakke italiensk fortsatt, men de finner alltid en måte å kommunisere med deg på. Om workshops er det rom for sport, musikk, dans, datamaskin, kunst... og jeg og andre lokale frivillige hjelper dem med lekser og blir med på workshops for å hjelpe barn og lærere. Hvis du ikke snakker italiensk, vil du ha litt hodepine i noen uker som jeg hadde...

 

 

  

Hvis du er frivillig vil du ha fritid og ferier. Du kan forbedre ferdighetene dine, du kan reise eller du kan gjøre begge deler.
Under mitt opphold i Italia besøkte jeg nesten alle drømmestedene jeg ønsket å se i Italia før Coronavirus. Jeg var virkelig heldig at jeg avsluttet turen og snudde tilbake til Palermo 1 uke før karantenen.

Jeg forbedret også engelsk (før frivillig arbeid var jeg A2-nivå) og italiensk litt. Jeg føler meg mer komfortabel med å bruke Adobe og andre designprogrammer, og jeg har vakre vennskap her. Jeg tenker allerede på hvordan jeg skal forlate denne byen og vennene mine.

 

 

Denne frivilligheten er den største opplevelsen i livet mitt for nå, hvis du allerede er europeisk statsborger, vil kanskje ikke frivillig arbeid i utlandet høres interessant ut for deg, men som tyrkisk statsborger trengte jeg hundre sider med dokumenter og brukte nesten 1 måned på å ta en visum for lang sikt, så det er vanskelig å finne en måte å reise til Europa og dra nytte av mulighetene.

Jeg synes alle bør gjøre frivillig arbeid en gang før de dør, også frivillig arbeid er en god pause hvis du kjeder deg med universitetseksamenene dine.

Takk for at du leste.
Tolunay Unay